Hva er egentlig mest bærekraftig, å kjøpe et nytt produkt med bedre miljøegenskaper eller å fortsette å bruke det som allerede er produsert? Hos Rustfrie Bergh har spørsmålet resultert i prosjektet «Nytt liv», en modell der gammelt storkjøkkenutstyr tas tilbake, rehabiliteres og sendes ut for en ny bruksperiode. Målet er å bevare mest mulig av verdien som allerede ligger i produktet.
En serveringsdisk i rustfritt stål kan stå i en kantine, restaurant eller butikk i 15 til 20 år. Etter hvert begynner kjøleanlegget å bli gammelt. En regulator svikter, pakninger må skiftes, og kanskje har produktet fått noen skader og bærer preg av mange års bruk.
Den tradisjonelle løsningen er ofte ut med den gamle og inn med en ny. Hos Rustfrie Bergh forsøker de å snu på dette. For selv om enkelte komponenter er utslitt, kan hoveddelen av produktet fortsatt ha mange år igjen.
– Vi har produkter med veldig lang levetid. Da gir det liten mening å bytte ut hele produktet dersom det egentlig bare er noen kritiske komponenter som er modne for utskifting, sier daglig leder Nikolai Bergh.
Det er utgangspunktet for «Nytt liv», satsingen der bedriften tar tilbake storkjøkkenutstyr de selv har produsert og bygger opp en ny verdistrøm rundt produkter som tidligere i stor grad ville blitt erstattet.
Tilbake til fabrikken
På Dokka produseres blant annet kjølte arbeidsbord, serveringsdisker, displaydisker, vannbad og andre løsninger for profesjonelle kjøkken.
Når et produkt nå kommer tilbake til fabrikken, starter arbeidet med å vurdere hva som faktisk må skiftes, og hva som fortsatt kan brukes.
Avhengig av produkts type og alder kan kjøleanlegget erstattes med en moderne løsning som benytter et mer miljøvennlig kuldemedium. Regulatorer, pakninger, elektriske komponenter, belysning og andre slitedeler kan byttes. Skader repareres, mens overflater rengjøres, slipes og børstes. Resultatet skal være et produkt som igjen fungerer som det skal, uten at hele konstruksjonen må produseres på nytt.
– Vi kan få et produkt i retur. Etter en overhaling hos oss kan det gå ut igjen og fungere som et nytt produkt, men til en langt lavere kostnad enn om kunden skulle kjøpt alt på nytt, forklarer Bergh.
Nettopp denne returen gjør prosjektet interessant i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Verdikjeden slutter ikke lenger når produktet er solgt. Produsenten får det tilbake og setter det inn i en ny brukssyklus. Materialene, bearbeidingen og energien som allerede er lagt ned i produktet, beholdes lengst mulig.
Konstruert for å kunne leve lenge
Bergh bruker et produkt med rundt 20 års levetid som eksempel. Ved å skifte kjøluniten kan konstruksjonen i prinsippet få enda nye 20 år.
Det flytter sirkularitet et steg tilbake i verdikjeden. For det handler ikke bare om å reparere et gammelt produkt, men om å utvikle nye produkter slik at de senere kan demonteres, oppgraderes og repareres. Det er en viktig forskjell.
Skal industrien lykkes med å bruke produkter og materialer lenger, må muligheten for et nytt liv i større grad være tenkt inn allerede når produktet konstrueres.
Ved første øyekast kan det virke som et paradoks. En bedrift lever tross alt av å selge produkter. Hvorfor lage noe som varer dobbelt så lenge, og deretter hjelpe kunden med å unngå å kjøpe nytt?
Bergh mener svaret ligger i å se forretningsmodellen over tid. Rehabilitering, utskifting av komponenter, service og oppgraderinger kan bli et eget ettermarked. Samtidig styrker lang levetid konkurransekraften til produkter som ofte har en høyere innkjøpspris enn masseproduserte alternativer.
Billigst ved innkjøp blir dyrest over tid
En større diskusjon er hvordan produkter kjøpes inn. For Bergh er utfordringen at innkjøpsprisen fortsatt får svært stor betydning, også i konkurranser der miljø og bærekraft skal vektlegges.
– Levetidskostnaden trumfer alt, men problemet er at den kan være vanskelig å bevise. Pris ruver fortsatt veldig høyt når det skal kjøpes inn.
Her sitter offentlige og private innkjøpere med en del av nøkkelen.
Hvis konkurranser først og fremst premierer lavest pris på kjøpsdagen, blir det vanskeligere for produsenter å hente ut verdien av lang levetid. Skal sirkulære forretningsmodeller få større plass, må kostnaden gjennom hele produktets levetid telle mer.
– Hvis det blir større krav til å dokumentere levetidskostnader og livsløpet til produktet, tror jeg det vil være veldig positivt. Da blir det lettere å synliggjøre verdien av det vi faktisk lager.
Sirkularitet må fungere i praksis
«Nytt liv» viser at sirkulærøkonomi ikke nødvendigvis begynner med store teknologiske gjennombrudd.
Et produkt som tidligere ville vært på vei ut av økonomien som avfall, kommer tilbake som råmateriale for en ny leveranse. Rustfritt stål som allerede er formet, sveist og bearbeidet, blir stående i bruk. Kunden reduserer investeringsbehovet, mens produsenten får en forretningsmulighet også etter det opprinnelige salget.
For Rustfrie Bergh er det dette «Nytt liv» i praksis handler om. Ikke om å produsere mer, men å hente mer verdi ut av det som allerede er produsert.
Avhengig av produktets type og alder kan kjøleanlegget erstattes med en moderne og energieffektiv løsning som benytter et mer miljøvennlig kuldemedium.
En del av prosjektet Interregional circularity in central Scandinavia (CIRIS).