På Raufoss arbeides det med en løsning der overskuddsvarme fra Bentelers produksjon kan brukes utover egne fabrikklokaler. Varmen skal fanges opp, veksles til varmt vann og distribueres gjennom industriparkens energisystem.
Dette er industriell symbiose i praksis. En ressurs som oppstår hos én bedrift, kan dekke et behov hos en annen.
Ved aluminiumsproduksjonen hos Benteler oppstår det røykgass med svært høy temperatur. I stedet for at denne varmen går tapt, kan den fanges opp og veksles til varmt vann. Vannet kan deretter distribueres i et nærvarmeanlegg til bygg og virksomheter som trenger varme. Dette gir en annen måte å se energi på. Det som tidligere var en rest fra produksjonen, kan bli en ressurs i et større energisystem. For Raufoss Industripark er ambisjonen å bruke mer av energien som allerede finnes i området, før man bygger ut ny kapasitet eller kjøper inn mer energi utenfra.
Energideling krever mer enn teknologi. Det krever infrastruktur, samarbeid og en felles forståelse av at flere virksomheter kan ha nytte av å koble seg på samme system.
Raufoss Industripark har investert i et nytt nærvarmeanlegg i det nordlige området av parken. Anlegget legger til rette for at overskuddsvarme kan distribueres mellom bedrifter. Potensialet er betydelig. Opptil halvparten av varmebehovet i parkens nye bygg skal kunne dekkes med varme fra Bentelers produksjon. Det viser hva som kan skje når man går fra å se hver fabrikk som en isolert enhet, til å se en industripark som et felles system.
Raufoss Industripark peker også på et større potensial for å bruke overskuddsenergi smartere. Beregninger har vist at industriområdet kan ha mulighet til å gjenbruke 50 GWh energi og frigjøre 25 MW elektrisk effekt. Dette er viktig i en tid der stadig flere virksomheter trenger mer strøm, samtidig som kapasiteten i nettet er under press. Når varmebehov kan dekkes av overskuddsenergi fra industrien, frigjøres elektrisk kraft til andre formål. Det kan gi rom for ny produksjon, elektrifisering og investeringer som ellers ville vært vanskeligere å gjennomføre. Sirkularitet handler derfor ikke bare om materialer. Den handler også om å bruke energi flere ganger og på en smartere måte.
For at overskuddsvarme skal kunne brukes i større skala, må flere aktører bidra. Bedrifter må være villige til å dele ressurser. Det må bygges rør og teknisk infrastruktur. Det må inngås avtaler som gjør løsningen forutsigbar for både produsent og mottaker. Også hvordan energien kan kobles til lokalsamfunnet utenfor industriparken.
I dette caset har Vestre Toten kommune vært involvert i arbeidet med å identifisere hva som må på plass for å utvikle et fjernvarmenett på Raufoss. Eidsiva Bioenergi har konsesjon for fjernvarmeleveranser i området. Dette viser at industriell symbiose ikke oppstår av seg selv. Den krever koordinering mellom industri, energiselskaper, kommune og andre aktører som sitter med ulike deler av løsningen.
Historien fra Raufoss handler ikke først og fremst om én smelteovn eller ett rørsystem, men om hvordan industrien kan bruke egne ressurser bedre. Når varme fra én produksjonsprosess kan dekke et behov et annet sted, reduseres energitapet. Når flere bedrifter inngår i samme system, kan verdien bli større enn summen av enkelttiltakene. Dette er kjernen i industriell symbiose. Ressurser som tidligere ble sett på som overskudd, avfall eller tap, kan få en funksjon i en ny sammenheng.
For Raufoss Industripark er dette et viktig spor i arbeidet med framtidig konkurransekraft. Mindre energitap, lavere utslipp og bedre utnyttelse av infrastrukturen kan gi industrien et bedre utgangspunkt i årene som kommer. Og kanskje er det nettopp slik det grønne skiftet blir mest konkret. Ikke gjennom store ord, men ved at energi som allerede finnes, får en ny oppgave.
En del av prosjektet Interregional circularity in central Scandinavia (CIRIS).