Hvordan starte egen bedrift?
26. juli 2023 – Atle Dyrli
5 viktige ting å tenke på
Så gøy at du kan tenke deg å starte bedrift! Til forskjell fra for ti år siden synes jeg det nå finnes veldig mye informasjon ute på internett om hvordan starte sin egen bedrift. Mye informasjon kan være fint, men det kan samtidig også medføre at det kan føles komplisert å starte egen bedrift da det er såpass mye en tilsynelatende må sette seg inn i. En ting som det tydeligvis ikke skrives så mye om, men som kan hjelpe deg på veien er i det minste å skille mellom 1) hva som er obligatorisk og egentlig ganske “enkelt” og 2) det som er smart å ha, men som samtidig kan være ganske “vanskelig”.
Obligatorisk og heldigvis enkelt
1| Valg av organisasjonsform
Det aller første en må ta stilling til er gjerne organisasjonsform, men i omtrent alle tilfellene der du har ambisjoner om å skape en vekstbedrift er det aksjeselskap som er det naturlige første steget. Det er dette de fleste oppstartsselskaper Vaager jobber med har som organisasjonsform og det som vil være i fokus i denne artikkelen. Det er nemlig flere gode grunner til å velge aksjeselskap som selskapsform.
For det første gir aksjeselskap et begrenset ansvar, som betyr at eierne ikke er personlig ansvarlige for selskapets gjeld og forpliktelser. Dette er veldig nyttig hvis selskapet skulle gå konkurs eller havne i økonomiske vanskeligheter, fordi aksjonærene kun vil miste det de har investert i selskapet.
En annen fordel med aksjeselskap er at det er enklere å skaffe tilstrekkelig kapital til å starte og drive selskapet. Aksjeselskap kan nemlig hente inn penger fra investorer ved å utstede aksjer.
Aksjeselskap kan også ha visse skattefordeler, som for eksempel muligheten til å betale mindre skatt på deler av overskuddet. Og hvis selskapet selger aksjer med gevinst, kan det være mulig å utsette beskatningen av denne gevinsten ved å investere den i nye prosjekter eller selskaper.
Hvilken organisasjonsform skal man velge?
Ved å velge aksjeselskap som selskapsform, kan du også gi et mer profesjonelt og tillitvekkende inntrykk. Dette kan hjelpe deg med å tiltrekke deg investorer, kunder og samarbeidspartnere.
Aksjeselskap gir også større fleksibilitet når det gjelder eierskap og styring. Aksjonærene kan for eksempel bestemme hvordan selskapet skal ledes og hvem som skal sitte i styret.
Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan være mer byråkratisk og kostbart å etablere og drive et aksjeselskap sammenlignet med enkeltpersonforetak eller andre selskapsformer. Men hvis du er klar til å ta på deg denne utfordringen, kan aksjeselskap være et flott valg for å realisere drømmen din om å starte ditt eget selskap!
Merk at det finnes litt mer avanserte måter å sette opp en struktur på rundt dette aksjeselskapet igjen med for eksempel et holdingselskap som eier selve oppstartsselskapet i tillegg til å ha et enkeltmannsforetak for å fakturere inn egen tid for å unngå arbeidsgiveravgift osv. De fleste velger derimot ikke å velge dette med fakturering via et enkeltmannsforetak da det bla ikke gir rett til sykepenger i samme grad. Å starte holdingselskap er uansett gjerne i form av et aksjeselskap dette også, så det blir i så fall samme ting en må forholde deg til.
2| Stiftelse og registrering
Dette er gjerne et område som kan føles komplisert ut, men som egentlig handler mest om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Eksempelvis er det nok av tilfeller der noen har gjort det meste klart for innsendelse til Altinn for så å oppdage at de egentlig burde ha tatt kontakt med banken først da det er obligatoriske vedlegg relatert til dette som må lastes opp for å kunne sende inn. Nettopp det å gjøre seg kjent med stegene er med det nesten det viktigste på dette punktet.
Søker man rundt på internett ser jeg at det begynner å bli ganske mange praktiske og gode guider for stegene man skal følge. Da det allerede finnes flere ryddige guider på rekkefølgen kan vi heller henvise til noen av disse her, mer enn å gjengi omtrent det samme. En ting jeg derimot ser som ikke nødvendigvis står i disse guidene er tilknytningen til et regnskapssystem. Enten du velger å gjøre mesteparten av regnskapet selv gjennom eksempelvis Fiken eller Tripletex kan det være en fordel at banken du velger kan integreres inn i regnskapssystemet ditt. De fleste større banker har denne integreringen, men det er ikke sikkert mer lokale banker har det.
Noen utvalgte guider:
Om du ser på disse guidene vil du se at å lage et stiftelsesdokument er aller første steg. Akkurat det å lage et stiftelsesdokument har blitt enda enklere de siste årene etter at Altinn lanserte en digital løsning hvor en blir guidet gjennom prosessen og kan ha digitale signaturer fra alle stiftere til slutt.
3| Årshjul
Det er ikke uvanlig at en kan føle på det å ikke ha helt kontroll på om man gjør det som kreves av formaliteter rundt eksempelvis generalforsamlinger og styremøter. Det er egentlig mindre krav enn det man kanskje skulle tro når det kommer til formelle frister man bør være klar over i løpet av et år. Vær klar over følgende to frister som et minimum.
Årshjul
- januar
Selskapet skal levere en såkalt aksjonærregisteroppgave til Skatteetaten innen 31. januar hvert år. Denne gir oversikt over alle aksjonærer og eierandeler. Dette er derimot ikke omfattende. Spesielt ikke når man først har gjort det en gang og det ikke er mange endringer i løpet av året.
30.juni
Selskapet skal levere årsregnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskapet skal også godkjennes av generalforsamlingen, og fristen for dette er normalt innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Så her må en passe på å senest i løpet av juni en gang ha avholdt en ordinær generalforsamling. I forkant av generalforsamlingen har man et styremøte.
Smart, men kan være vanskelig
4| Aksjonæravtale
Sjelden skaper det mer problemer og uro når en ikke har det og man er sjeleglad for at en lagde det i situasjoner der det oppstår konflikter og uenigheter. En aksjonæravtale er en avtale som regulerer forholdet mellom aksjeeierne i et aksjeselskap, gjerne relatert til nettopp slike situasjoner. Aksjonæravtalen kan inneholde en rekke ulike bestemmelser, avhengig av hva aksjeeierne ønsker å regulere. I motsetning til andre områder finnes det ikke spesielt mange gode åpne maler for dette. Her er noen tips til hvordan du kan skrive en aksjonæravtale:
Aksjonæravtale
- Definer aksjonærene og deres andeler. Det er viktig å spesifisere hvem aksjonærene i selskapet er, og hvilken andel hver aksjonær eier av selskapet.
- Angi aksjonærenes rettigheter og plikter. Aksjonærene har ulike rettigheter og plikter i et aksjeselskap, og disse bør spesifiseres i aksjonæravtalen. Dette kan for eksempel inkludere retten til å delta på generalforsamlinger, stemmeretten på generalforsamlingen, og plikten til å innbetale aksjekapitalen.
- Reguler hvordan selskapet skal ledes og kontrolleres. Det er viktig å ha bestemmelser om hvordan selskapet skal ledes og kontrolleres, for eksempel gjennom valg av styremedlemmer og oppnevning av revisor.
- Reguler hvordan selskapet skal omdannes eller avvikles. Det kan være lurt å ha bestemmelser om hvordan selskapet skal omdannes eller avvikles, for eksempel ved fusjon eller oppløsning.
- Angi hvordan eventuelle tvister skal løses. Det kan være lurt å ha bestemmelser om hvordan eventuelle tvister skal løses, for eksempel gjennom forhandlinger eller ved at tvisten tas opp for en domstol.
5| Merverdiavgift
Når du starter et aksjeselskap i Norge, må du huske på å registrere virksomheten for merverdiavgift hvis du tror at du kommer til å omsette varer eller tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. Det kan høres ut som mye penger, men det går fort når du driver en bedrift.
Når du har registrert virksomheten for merverdiavgift, må du sende inn en slags rapport (som heter mva-melding) til Skatteetaten hver annen måned. I denne rapporten skal du skrive opp hvor mye du har solgt, hvor mye du har kjøpt inn, og hvor mye merverdiavgift du har betalt og mottatt.
