Sirkulært samarbeid med eksportkraft
Innlandet og Värmland satser sammen om å bli Nordens fremste region for sirkulær industri. På norsk side ledes Interreg-prosjektet CIRIS – Interregional Circularity in Central Scandinavia av Vaager Innovasjon.
Prosjektet kartlegger hele verdikjeden for materialer som stål, plast, kompositt og aluminium. Her skal beste praksis fra bedrifter på begge sider av grensen samles, og det skal tilbys målrettet kompetanseutvikling som gjør produksjonsmiljøene bedre rustet til å levere lavkarbonprodukter.
Samtidig utvikles en felles strategi som viser hvordan regionen kan kombinere avansert produksjonskunnskap med ren, fornybar og vannkraftbasert energi for å smelte eller foredle metall.
– Prosjektene viser hvordan vi kan gå fra ord til handling i det grønne skiftet. Vi identifiserer barrierer, deler kunnskap, øker innovasjonsgraden og viser at bærekraft er et reelt konkurransefortrinn for industrien, sier Svein Pettersen, prosjektutvikler i Vaager Innovasjon og NCE Manufacturing.
FAKTA:
Metallco Aluminium er en del av Metallco-konsernet, Norges største innen jern- og metallgjenvinning, med 25 lokasjoner, 280 ansatte og ca.2,5 MRD i omsetning.
Aluminium kan smeltes om uendelig mange ganger, men det kreves betydelig energi.
Den globale aluminiumbransjen er i sterk vekst med sekundæraluminium som en sentral drivkraft.
70 % av dagens aluminium er primæraluminium og resterende 30% er resirkulert.
Kina står i dag for nærmere 60 % av den primære smeltingen.
Svein Pettersen (nr. 2 fv.) er prosjektutvikler og Svein Terje Strandlie (th.) er en av industriekspertene som deltar i prosjektet på vegne av Vaager Innovasjon og NCE Manufacturing
Sirkularitet i praksis
Mens CIRIS definerer den strategiske plattformen, viser NCE Manufacturing hva sirkularitet betyr i praksis for bedriftene gjennom prosjektet «Markedsmuligheter for bærekraftige produkter i aluminium», et prosjekt med støtte fra Innovasjon Norge.
Her følges aluminium fra skrap til ferdig produkt. Hensikten er å peke på og bidra til å fjerne tekniske, økonomiske og regulatoriske hindringer som fortsatt gjør det enklere å benytte primærmetall enn å velge grønne alternativer som resirkulert aluminium.
Resirkulert aluminium
På Eina hos Metallco Aluminium AS, samles det inn, sorteres og smeltes avkapp, spon og kasserte komponenter. Selskapet omsetter for nærmere 350 millioner kroner og leverer rundt 15 000 tonn sekundærlegeringer av aluminium i året. Nå skal takten økes ytterligere, og selskapet investerer 47 millioner kroner i mer energieffektive ovner som kutter både kostnader og CO?-utslipp.
Tom Bjerregård har vært daglig leder i Metallco Aluminium siden 2020. Mikael Mellerdal (th.) jobber i Glava Energy Center som er prosjekteier på svensk side.
– Det paradoksale i dag er at det ofte lønner seg bedre å fylle containere med norsk skrap og sende dem til Kina enn å resirkulere metallet her hjemme, sier Tom Bjerregård, daglig leder i Metallco Aluminium. Han fortsetter:
– Med sporbarhet og dokumenterte utslippstall kan vi snu dette bildet og beholde verdiskapingen i regionen.
Motor i en lavkarbon fremtid
– Sekundæraluminium er motoren i en lavkarbon fremtid, men bare hvis vi produserer det her hjemme, understreker industriekspert Svein Terje Strandlie som er en del av teamet som bistår Metallco. Han fortsetter:
– Slukker vi ovnene i Europa, skrur andre opp gassblussene og utslippene øker.
Kraftsenter
Med CIRIS som strategisk kraftsenter og aluminiumprosjektet som en praktisk demonstrasjon, synliggjør Innlandet og Värmland at sirkulære verdikjeder ikke bare reduserer klimaavtrykk, men skaper eksportinntekter, nye arbeidsplasser og et grønt konkurransefortrinn midt i Skandinavia.
Vi anbefaler fusjon
Vi anbefaler fusjon – for et sterkere næringsliv i hele Gjøvikregionen
Styrene i Landsbyen Næringshage AS og VAAGER Innovasjon AS anbefaler nå eierne å gå sammen i en fusjonsprosess. Målet er å styrke næringslivet i hele Gjøvikregionen gjennom bedre ressursbruk, bredere kompetanse og mer koordinert innsats.
– Sammen blir vi en sterkere aktør som kan tilby et mer helhetlig og kraftfullt tilbud til næringslivet. Vi får flere kloke hoder, større fagmiljø og bedre muligheter for å løfte bedrifter i hele regionen, sier Tor Henning Molstad (styreleder Vaager), Siri Ødegaard (styreleder Landsbyen Næringshage) og Ingunn Rønningen Kleven (daglig leder Landsbyen Næringshage).
Fusjonsplan under arbeid Fusjonen bygger på en grundig forstudie og har støtte fra SIVA, Innlandet fylkeskommune og Gjøvikregionen Utvikling. En fusjonsplan legges frem for generalforsamlingene i juni 2025.
Blant forslagene:
· Navn: Vaager Innovasjon AS
· Forretningsadresse: Nordre Land
· Avdelingskontor: Raufoss, Gjøvik, Kapp og Brumunddal
· Daglig leder: Ingunn Rønningen Kleven
· Alle ansatte videreføres i det nye selskapet
Merverdi for næringsliv, samfunn og ansatte
Forstudien peker på klare gevinster ved sammenslåing:
· Bedre tjenester til bedrifter
· Økt kompetanse og kapasitet
· Sterkere innovasjonskraft
· Mer effektiv drift
· Bedre tilgang på nye prosjekter og samarbeid med industriklynger og FoU-miljøer
Vi er glade for tilliten og ser fram til å utvikle et enda sterkere tilbud til næringslivet i hele regionen.
Kontaktpersoner:
Tor Henning Molstad tlf 917 02 576
Siri Ødegaard tlf 995 18342
Ingunn Rønningen Kleven tlf 922 49380
Hvordan starte egen bedrift?
26. juli 2023 – Atle Dyrli
5 viktige ting å tenke på
Så gøy at du kan tenke deg å starte bedrift! Til forskjell fra for ti år siden synes jeg det nå finnes veldig mye informasjon ute på internett om hvordan starte sin egen bedrift. Mye informasjon kan være fint, men det kan samtidig også medføre at det kan føles komplisert å starte egen bedrift da det er såpass mye en tilsynelatende må sette seg inn i. En ting som det tydeligvis ikke skrives så mye om, men som kan hjelpe deg på veien er i det minste å skille mellom 1) hva som er obligatorisk og egentlig ganske “enkelt” og 2) det som er smart å ha, men som samtidig kan være ganske “vanskelig”.
Obligatorisk og heldigvis enkelt
1| Valg av organisasjonsform
Det aller første en må ta stilling til er gjerne organisasjonsform, men i omtrent alle tilfellene der du har ambisjoner om å skape en vekstbedrift er det aksjeselskap som er det naturlige første steget. Det er dette de fleste oppstartsselskaper Vaager jobber med har som organisasjonsform og det som vil være i fokus i denne artikkelen. Det er nemlig flere gode grunner til å velge aksjeselskap som selskapsform.
For det første gir aksjeselskap et begrenset ansvar, som betyr at eierne ikke er personlig ansvarlige for selskapets gjeld og forpliktelser. Dette er veldig nyttig hvis selskapet skulle gå konkurs eller havne i økonomiske vanskeligheter, fordi aksjonærene kun vil miste det de har investert i selskapet.
En annen fordel med aksjeselskap er at det er enklere å skaffe tilstrekkelig kapital til å starte og drive selskapet. Aksjeselskap kan nemlig hente inn penger fra investorer ved å utstede aksjer.
Aksjeselskap kan også ha visse skattefordeler, som for eksempel muligheten til å betale mindre skatt på deler av overskuddet. Og hvis selskapet selger aksjer med gevinst, kan det være mulig å utsette beskatningen av denne gevinsten ved å investere den i nye prosjekter eller selskaper.
Hvilken organisasjonsform skal man velge?
Ved å velge aksjeselskap som selskapsform, kan du også gi et mer profesjonelt og tillitvekkende inntrykk. Dette kan hjelpe deg med å tiltrekke deg investorer, kunder og samarbeidspartnere.
Aksjeselskap gir også større fleksibilitet når det gjelder eierskap og styring. Aksjonærene kan for eksempel bestemme hvordan selskapet skal ledes og hvem som skal sitte i styret.
Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan være mer byråkratisk og kostbart å etablere og drive et aksjeselskap sammenlignet med enkeltpersonforetak eller andre selskapsformer. Men hvis du er klar til å ta på deg denne utfordringen, kan aksjeselskap være et flott valg for å realisere drømmen din om å starte ditt eget selskap!
Merk at det finnes litt mer avanserte måter å sette opp en struktur på rundt dette aksjeselskapet igjen med for eksempel et holdingselskap som eier selve oppstartsselskapet i tillegg til å ha et enkeltmannsforetak for å fakturere inn egen tid for å unngå arbeidsgiveravgift osv. De fleste velger derimot ikke å velge dette med fakturering via et enkeltmannsforetak da det bla ikke gir rett til sykepenger i samme grad. Å starte holdingselskap er uansett gjerne i form av et aksjeselskap dette også, så det blir i så fall samme ting en må forholde deg til.
2| Stiftelse og registrering
Dette er gjerne et område som kan føles komplisert ut, men som egentlig handler mest om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Eksempelvis er det nok av tilfeller der noen har gjort det meste klart for innsendelse til Altinn for så å oppdage at de egentlig burde ha tatt kontakt med banken først da det er obligatoriske vedlegg relatert til dette som må lastes opp for å kunne sende inn. Nettopp det å gjøre seg kjent med stegene er med det nesten det viktigste på dette punktet.
Søker man rundt på internett ser jeg at det begynner å bli ganske mange praktiske og gode guider for stegene man skal følge. Da det allerede finnes flere ryddige guider på rekkefølgen kan vi heller henvise til noen av disse her, mer enn å gjengi omtrent det samme. En ting jeg derimot ser som ikke nødvendigvis står i disse guidene er tilknytningen til et regnskapssystem. Enten du velger å gjøre mesteparten av regnskapet selv gjennom eksempelvis Fiken eller Tripletex kan det være en fordel at banken du velger kan integreres inn i regnskapssystemet ditt. De fleste større banker har denne integreringen, men det er ikke sikkert mer lokale banker har det.
Noen utvalgte guider:
Om du ser på disse guidene vil du se at å lage et stiftelsesdokument er aller første steg. Akkurat det å lage et stiftelsesdokument har blitt enda enklere de siste årene etter at Altinn lanserte en digital løsning hvor en blir guidet gjennom prosessen og kan ha digitale signaturer fra alle stiftere til slutt.
3| Årshjul
Det er ikke uvanlig at en kan føle på det å ikke ha helt kontroll på om man gjør det som kreves av formaliteter rundt eksempelvis generalforsamlinger og styremøter. Det er egentlig mindre krav enn det man kanskje skulle tro når det kommer til formelle frister man bør være klar over i løpet av et år. Vær klar over følgende to frister som et minimum.
Årshjul
- januar
Selskapet skal levere en såkalt aksjonærregisteroppgave til Skatteetaten innen 31. januar hvert år. Denne gir oversikt over alle aksjonærer og eierandeler. Dette er derimot ikke omfattende. Spesielt ikke når man først har gjort det en gang og det ikke er mange endringer i løpet av året.
30.juni
Selskapet skal levere årsregnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskapet skal også godkjennes av generalforsamlingen, og fristen for dette er normalt innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Så her må en passe på å senest i løpet av juni en gang ha avholdt en ordinær generalforsamling. I forkant av generalforsamlingen har man et styremøte.
Smart, men kan være vanskelig
4| Aksjonæravtale
Sjelden skaper det mer problemer og uro når en ikke har det og man er sjeleglad for at en lagde det i situasjoner der det oppstår konflikter og uenigheter. En aksjonæravtale er en avtale som regulerer forholdet mellom aksjeeierne i et aksjeselskap, gjerne relatert til nettopp slike situasjoner. Aksjonæravtalen kan inneholde en rekke ulike bestemmelser, avhengig av hva aksjeeierne ønsker å regulere. I motsetning til andre områder finnes det ikke spesielt mange gode åpne maler for dette. Her er noen tips til hvordan du kan skrive en aksjonæravtale:
Aksjonæravtale
- Definer aksjonærene og deres andeler. Det er viktig å spesifisere hvem aksjonærene i selskapet er, og hvilken andel hver aksjonær eier av selskapet.
- Angi aksjonærenes rettigheter og plikter. Aksjonærene har ulike rettigheter og plikter i et aksjeselskap, og disse bør spesifiseres i aksjonæravtalen. Dette kan for eksempel inkludere retten til å delta på generalforsamlinger, stemmeretten på generalforsamlingen, og plikten til å innbetale aksjekapitalen.
- Reguler hvordan selskapet skal ledes og kontrolleres. Det er viktig å ha bestemmelser om hvordan selskapet skal ledes og kontrolleres, for eksempel gjennom valg av styremedlemmer og oppnevning av revisor.
- Reguler hvordan selskapet skal omdannes eller avvikles. Det kan være lurt å ha bestemmelser om hvordan selskapet skal omdannes eller avvikles, for eksempel ved fusjon eller oppløsning.
- Angi hvordan eventuelle tvister skal løses. Det kan være lurt å ha bestemmelser om hvordan eventuelle tvister skal løses, for eksempel gjennom forhandlinger eller ved at tvisten tas opp for en domstol.
5| Merverdiavgift
Når du starter et aksjeselskap i Norge, må du huske på å registrere virksomheten for merverdiavgift hvis du tror at du kommer til å omsette varer eller tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. Det kan høres ut som mye penger, men det går fort når du driver en bedrift.
Når du har registrert virksomheten for merverdiavgift, må du sende inn en slags rapport (som heter mva-melding) til Skatteetaten hver annen måned. I denne rapporten skal du skrive opp hvor mye du har solgt, hvor mye du har kjøpt inn, og hvor mye merverdiavgift du har betalt og mottatt.
Nyutdannet i bærekraftig entreprenørskap
Mette Foss Dalseg
Maria Heggelund Grave
Kurs i LCA og EPD
Bærekraft
Kurs 2 av tre i bærekraft
I dag holdt NORSUS kurs i LCA og EPD på dag 2 av TotAl-gruppens tre-dagers kursserie på bærekraft. Vaager har laget programmet for TotAl-gruppen med støtte fra Gjøvikregionens Næringsutviklingsprogram. Et fulltegnet kurs med mange engasjerte deltagere fra innlandets industribedrifter.
Vite mer?
Vil dere også komme under overflaten på bærekraftsfaget og forberede lokalt næringsliv på hva som kommer av standarder og krav, ta kontakt med oss!
Startup Preschool
Startup
Crash course in starting a company in Norway
This weekend, we were lucky enough to be co-organizers for Startup Preschool. This event was a three-day course on how to start a business in Norway, aimed at immigrants and PhD students. We heard many exciting presentations from various partners, and there were several good discussions and questions. Startup Migrants had set up a good agenda, and the content was well executed by Elizabeth Sturdy and Mayce Dagdoni. The participants went home with new learning, expanded networks, and inspiration for new ideas or how to execute processes they have already started. Thank you to all partners and participants!
Idékonkurranse
Kreativitet og inspirasjon i fokus
Vi arrangerte nylig i samarbeid med Næring i Ringsaker, Moelv Næringspark, Start Gjøvik og Gjøvikregionen Utvikling, en spennende idékonkurranse, hvor alle som ønsket kunne melde seg på med en idé eller delta som publikum. Arrangementet samlet en rekke innovative og engasjerte personer som var klare til å pitche sin beste idé.
Hver deltaker fikk tre minutter på scenen til å presentere sin idé foran en jury som stilte spørsmål etter hver presentasjon. Stemningen i rommet var god, og alle deltakerne var ivrige etter å høre hva de andre hadde å si.
Etter mange imponerende presentasjoner var det tid for juryen å velge ut en vinner. Juryen var imponert over nivået av kreativitet og innovasjon som ble presentert, og valget var ikke enkelt. Til slutt ble det kunngjort tre vinnere; en første-, andre- og tredjeplass.
Den heldige vinneren av første plass gikk hjem med en flott premie og den æren av å vinne konkurransen. Men selv om ikke alle kunne ta med seg en premie hjem, var alle deltakerne vinnere på sin egen måte. De fikk muligheten til å utvikle sin presentasjonsevne og vise frem sin kreativitet foran et publikum.
Arrangementet var ikke bare en konkurranse, men også en inspirerende og hyggelig kveld. Pizzaen var på menyen, og det var en flott mulighet for mingling og nettverksbygging.
“Vi er veldig fornøyd med resultatene fra idékonkurransen, og vi er takknemlige for alle som deltok,” sier en av arrangørene. “Det var flott å se så mye entusiasme og kreativitet på ett sted. Vi håper å gjenta arrangementet igjen i fremtiden og se enda flere spennende idéer.”
Alt i alt var idékonkurransen en stor suksess og en flott mulighet for alle involverte til å lære og utvikle seg selv.
AgriFoodTech
Realiser din idé - møte om teknologi i landbruket
"Hva må til for at teknologimiljøene i Innlandet skal vokse?"
Workshop for IT og teknologimiljøene i Innlandet
10 nye år!
Sivas Inkubasjonsprogram
Dette er en stor glede for oss å meddele at vi har blitt tatt opp i Sivas inkubasjonsprogram for 10 nye år! Dette gjør at vi har mulighet til å fortsette vårt arbeide med innovasjon i Gjøvikregionen og hjelpe enda flere oppstartsbedrifter de neste 10 årene. Dette vil igjen kunne skape arbeidsplasser og ringvirkninger lokalt, men også muligheter for nasjonalt og internasjonalt.
Siden år 2000 har vi jobbet tett med gründere og oppstartsbedrifter. Vi har hjulpet gründere hele veien fra idé til selskapsetablering, søknadsskriving, innhenting av humankapital og kapital, forretningsmodeller og markedsplaner og så langt det er behov.
Vi gleder oss til å fortsette med dette og videre arbeid. Ta kontakt med oss hvis du ønsker å starte egen bedrift eller gjøre innovasjon og utvikling i din allerede eksisterende bedrift.
